Media, samfunn og meninger · Uncategorized

Mer toleranse for andre enn oss selv?

Noe ekstra tid på nett førte meg til Synnøve sin blogg i går. Jeg fant et innlegg som appellerte til meg med det samme. Det er nesten fascinerende hvor lite som skal til for å vekke engasjement, det kan være kun en setning, eller en del av en setning som setter i gang en hel rekke assosiasjoner eller refleksjoner.

Synnøve skriver om å være vår egen støttespiller. Hun synliggjør så godt hvor strenge vi kan være med oss selv. Og hvor mye enklere ting kan virke når det gjelder andre enn oss selv.

«Hvor syke må vi bli for at vi skal kunne føle medlidenhet med oss selv?»

.. spør Synnøve. Jeg tror flere enn meg opplever å ha større empati og aksept for andre og deres plager enn vi har for oss selv. Mange av oss er strenge og lite toletrante for alt som kan minne om latskap og ikke gjøre sitt beste. Om jeg er slave, så er det av meg selv, egne krav og forventninger, men med årene har en større smule humanitet har fått plass innimellom strevet for å virke best mulig.

Dersom en venn hadde snakket som jeg gjør, ville jeg sagt til henne at hun skulle slappe av, ta seg tid og kjenne på det gode, la det vokse og bli mer. Jeg villle sagt at hun var bra nok, at alt strevet var viktig, men ikke så viktig at hun ikke kunne slappe av og føle det hun gjør. Jeg ville sagt at det vonde kan være lurt å snakke om, fordi det som er tøft vokser best i mørket. I lyset blir det mindre og plassen som blir borte kan fylles med mer lys.

Er det ikke slik at vi trenger begge deler: Både å få aksept når vi føler oss nedstemt, bekymret, «negative», kjenner smerte enten den er fysisk eller psykisk, men også få aksept for å drive oss hardt framover og ignorere de tunge tankene som ikke bidrar i den retningen en ønsker å gå? Ignorering av smerter og hindringer kan være det som gjør at vi holder ut og klarer gjennomføre ting.

Jeg opplever til dels en holdning gjennom blogger og forum som har liten aksept for svakhet, mental tunghet og såkalte negative tanker. Selv opplever jeg slike holdninger som avvisninger når jeg selv ikke har det bra. Når jeg har det bra, og livet fungerer, opplever jeg å applaudere og selv være med på å vri om tankesettet.

Det er så vanskelig å vite hva andre trenger når det vanskeligste av alt er å skjønne hva en trenger selv. For å kunne være der for andre må en kanskje ha et avklart forhold til seg selv? Når alt kommer til alt vil en vel mest av alt at ingen andre skal ha det akkurat som en selv har hatt det. Likevel blir vi lettet, men triste, når vi oppdager at vi ikke er alene med det vi erfarer.

Det er så lett å øse av erfaring og tro at det som virker for meg selvsagt også må virke for deg. Det er så lett å tro at vi er like, når det eneste vi har til felles er to store bokstaver. Det er så lett å snu toleransen for andres smerte tilbake til en selv og hva en selv har savnet og trengt og la bitterheten og skuffelsene blåse bort empatien som i starten var så sterk.

Selv om likhetstrekkene kan være mange, er ulikhetene flere. Om andre ikke vil ha rådene mine, er det ikke meg  de avviser, det er viktig å huske på. Det kan se ut som en del har glemt dette i debatter som ligner mer på en kamp om å ha rett. Jeg holder meg unna og tenker at det som er bra for meg ikke alltid er det for andre. Ingen spørsmål har bare ett svar.

10 kommentarer om “Mer toleranse for andre enn oss selv?

  1. Så mange kloke ord som jeg kan kjenne meg igjen i. Jeg har ikke ME selv, men har andre plager som sliter på overskudd og livskvalitet. Hodet mitt vil, men kroppen nekter å fungere slik jeg vil at den skal. Jeg trengte en streng tale fra min ME-syke datter før jeg bestemte meg for å gå til lege. Hun har selv blitt nødt til å lære seg energiøkonomisering, noe jeg er fryktelig dårlig på. Jeg har alltid en oppfatning selv om at jeg bør klare litt til, og enda litt til…. Hos meg ligger dette dypt forankret i selve oppdragelsen, jeg er opplært til å skulle tåle nesten det uendelige før man «plager» andre med det. Og det er veldig vanskelig å forandre på.
    Men jeg tror kanskje jeg har lært litt, og har lovet meg selv å være litt mer lydhør til kroppens signaler. Og så skal jeg bruke mest av overskuddet til de tingene som er viktig for meg:))
    Som du sier ,så bør man ha et avklart forhold til seg selv før man kan være en støtte for andre.
    Jeg kommer nok aldri til å kunne forstå ME-sykdommen helt og fullt, men jeg tror at noe av det verste er følelsen av å bli sett på som lat. Det er veldig vanskelig for min datter i alle fall, det å ha en sykdom som ikke alltid vises utenpå. Og de gangene «alle» kan se at hun er syk, da er hun jo bare hjemme. Og hun har alltid dårlig samvittighet når hun har vært ute en kveld med venner, for hun tenker at da burde hun orket de «viktige» tingene heller… som noen timers jobb eller studier osv. Jeg prøver å fortelle henne at det å treffe venner så fort hun orker, er for henne det viktigste, men den dårlige samvittigheten gnager henne likevel. Og det er jo en ekstra belastning i tillegg til sykdommen, og kan bare gjøre alt verre. Så jeg sier til alle dere med ME: Gjør det som gir dere litt glede når dere orker, uten å tenke på hva andre måtte finne på å tenke og mene. De kommer ikke til å forstå uansett før de har en venn eller en i familien med diagnosen. Vær snille med dere selv, det fortjener dere:)
    Så koselig at du besøker bloggen min ,og tusen takk for fine ord:) Jeg har alltid vært glad i å lage ting, og nå er det mest kort og tegning jeg holder på med. Det er min form for mentahygiene i tillegg til å gå turer med hundene våre.
    Jeg vil ønske deg en fin dag, og sender en klem din vei:))
    May Brit

    Liker

    1. Jeg er oppdradd på samme måte som deg. Fravær er til nød godkjent dersom man ligger i koma, å være syk er ikke nok, for så lenge man klarer å krabbe seg på jobb skal man være der. Ikke rart man segner om til slutt! På den andre siden er dette noe som har gjort at jeg har kommet så langt som jeg har, jeg gir meg ikke bare fordi jeg ikke er på topp.

      Det er et utgangspunkt som er problematisk fordi veien mot å lytte til kroppen og ta signalene på alvor er lang og kronglete. Det er som å lære seg et helt nytt språk. Jeg tror mange er veldig viljesstyrte og på mange måter tillater ikke samfunnet vårt svakhet og at vi ikke yter maksimalt (forskjellige holdninger og krav i de ulike bransjene, såklart), så det å lytte til kroppen er uaktuelt for mange. Jeg tror en del sykdommer oppstår i farvannet av dette og at noen sykdommer forverrer seg av slike grunner.

      Mye er gjort dersom en finner egne verdier og kjører etter dem, istedet for å tilfredsstille andre og la den dårlige samvittigheten styre. Den dårlige samvittigheten er ofte forankret i en ikke-sterk kjerne, vi lar oss styre etter hvilke forventninger vi tror andre har til oss og dem vi har til oss selv for å bli godkjent. Ved å frigjøre oss fra dette, tror jeg vi får det bedre med oss selv.

      Å ha ME er en ekstremvariant av dette.

      Du er praktisk-kreativ, jeg er det ikke, så jeg beundrer evnen til å lage og skape vakre ting. Synes du er flink! Anbefaler andre å sjekke ut bloggen din!

      Takk for en fin hilsen!

      Liker

  2. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, Anne Helene. Du er fabelaktiv til å sette ordene riktig sammen! 😀

    Forøvrig kjenner jeg meg også igjen i det May Brit skriver. Og i din kommentar til henne. Det var ikke måte på hvor jeg kjente meg igjen, hehe.

    Men nå er jeg sliten, kjenner jeg. Og for én gangs skyld skal jeg lytte til det kroppen forteller meg. 😉

    Liker

  3. Veldig bra blogginnlegg,det traff meg virkelig!! Selv om jeg nå,etter nettopp å ha lest det ikke husker så mye,så TRAFF det når jeg leste. Dagen har inneholdt litt for mye program igjen. Går stadig på den smellen. Vil så mye,og sliter med å akseptere at kroppen ikke orker. Så jeg presser meg. Noe jeg aldri ville anbefalt en annen person som trengte mye hvile.

    Kanskje hadde det hjulpet å få diagnosen ME på papiret. Går til en psykolog med lang erfaring som sier hun er sikker på jeg har det. Men har en fastlege som er skeptisk til denne diagnosen. Og han mener jeg har så mye annet som må og kan behandles. Er litt skummelt å få en diagnose med psykiatri,har posttraumatisk stress syndrom.Da kan lett mye henges på det. Men det utelukker jo ikke at jeg kan ha ME. Har jo alle symptomer på det. Er fornøyd med legen utenom dette,og holder nå på å mote meg opp for å snakke med han igjen. Er ikke sånn at jeg vil samle på mest mulig diagnoser,men vil bli tatt på alvor. Og da må jeg være bedre på å kjempe for meg selv. Det er jo ikke alltid like lett når kreftene svikter…

    Takk igjen for bloggen din. Du er flink til å uttrykke deg,er sikker på at mange er enig med meg der. Jeg finner både støtte,trøst,oppmuntring,glede (ikke over å lese at andre sliter,men er jo mange små og store positive innslag og humor også 😉 ) og læring ved å lese din og flere blogger. Øynene streiker nå,og armene hyler at det er tungt å skrive ,så nå skal jeg faktisk ta kveld! Plugger meg selv av og inn på oppladning.

    Ha en så fin fredagskveld som mulig! God klem fra Anita

    Liker

    1. Anita
      Takk for at du tok deg tid og energi til å skrive til meg!

      Jeg stiller meg litt undrende til at legen ikke anerkjenner ME som diagnose (slik jeg forstår deg). Så lenge en diagnose finnes i diagnosesystemet ER det en reell diagnose og ikke noe som er opp til legen å akseptere eller ikke. Om han er uenig burde han heller diskutere det i legeforeningen og ikke ta det med pasienten.

      Da jeg så kommentaren din tenkte jeg at jeg skulle svare deg med det samme, men så var ikke hodet helt med og jeg ville gi deg et ordentlig svar. Dermed gikk tiden. Så jeg beklager at det har tatt så lang tid.

      Jeg håper du får behandling for PTSD, ME er heftig nok og den første diagnosen er også det, da er det et lyspunkt at det første kan behandles. Derfor håper jeg du har overskudd nok til å stå ut behandlingsopplegget. Det er sikkert vanskelig, for det krever mye over tid, og med liten energi kan det blir i overkant mye. Jeg tror likevel det vil gi en lettelse i etterkant av behandlingen fordi at du vil slippe en del av den mentale tungheten du opplever og kanskje også gi lettelser i formen.

      Jeg ønsker deg lykke til, ikke gi opp!

      Liker

      1. Tusen takk for tilbakemeldingen! Dagene går,og jeg hadde nesten glemt å svare. Veldig godt å få tilbakemelding,da jeg er uvant med å skrive slik at andre kan se det,og i tillegg være personlig. Har alltid likt å skrive,men ikke gjort det noe særlig de siste årene. Mye pga.utmattelse,har bare orket bruke pc-en for å sjekke mail og litt surfing,samt nettbank. Men nå har jeg oppdaget blogger,facebook m.m,og finner mye som jeg har glede og hjelp av. Må bare passe på å ha korte økter. Blir av og til for revet med,holder på for lenge og det straffer seg i form av høyere stressnivå og mer utmattelse.

        Nå har psykologen jeg går til ringt fastlegen og strammet han opp. He he… Han hørte ihvertfall på henne og skal henvise meg til nevrolog. Har fått senebetennelse i høyre arm,prøver skrive med venstre,men kjenner jeg skal ta kveld.

        Gode tanker og klem fra Anita

        Liker

        1. Anita
          Skjønner godt at det er en terskel å komme over for å skrive personlig i en åpen blogg, hadde det slik lenge før jeg skrev min første kommentar på nett, men så er det litt godt når man først har kommet over terskelen.

          Godt at psykolog og lege snakker sammen, det er et skritt i riktig retning!

          Ikke lenge igjen til neste lørdag, håper du får gode dager framover!

          Liker

          1. 🙂 Takk for det,og jeg ønsker det samme for deg ; en finest mulig advent og jul. Kan være mange gode øyeblikk og stunder i vente!

            Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s