Leve med ME

Rehabiliteringsfasen

En lang dag full av aktiviteter lager skjelvinger i kroppen, som radiobølger skvulper rystelsene hit og dit, fester seg som knistrende eletristitet en centimeter under hudens overflate.

Alt som skjedde forsvinner i glemselens rom, lukker seg inne, låser døren, gjør innholdet utilgjengelig.

Jakten etter en penn, etter batterier til tastaturet, gjør meg gal, virvler opp mer uro, et uhåndterbart kaos som ødelegger rehabiliteringen. Alt som kan flytte på seg forstyrrer og utsetter, forlenger tiden som trengs for å falle tilbake til normalt nivå.

Den forvirrede kroppen sender kaoset opp til hodet, utsletter normalt tankevirksomhet. Den stille kroppen tynner ut tåken, gjør tankene tilgjengelige igjen.

Å hente tilbake alle kroppens deler og la dem gjenoppta forbindelsen med hverandre og la fornuftens stemme nå fram, kan ta mange timer. Timer uten bevegelse, med varme som smelter kroppen slik at den virker igjen. Og igjen tenner håpet om at også dette engang tar slutt.

10 thoughts on “Rehabiliteringsfasen

  1. Hei Anne-Helene? Hvordan går det med deg? Den siste setningen…det å prøve å få kroppens deler til å gjenoppta forbindelsen med hverandre, det er fint skrevet. Det er slik det er noen ganger. Spesielt de gangene da hjernen fungerer mens resten av kroppen ikke gjør det. Så er det de gangene da absolutt ingenting ser ut til å fungere 🙂 Men det er jo gjerne et resultat av overanstrengelse. Eller at man får infeksjoner og blir slått ut. Sender gode ønsker for dagen. 🙂

    Lik

    1. Jeg har det ikke noe bra nå, det er så mye press rundt meg når alle snakker om jul og det er forventet at jeg skal glede meg og kose meg med tiden som er. Jeg ikke kan følge kroppens rytme og siden jeg er avhengig av det for å fungere, kjenner jeg på stor frustrasjon og fortvilelse. Det er tungt. Det er ikke noe godt å bli tvunget inn i en dårlig form som det tar måneder å komme seg ut av igjen.

      Jeg mestrer ved å skrive, men evnen til å skrive blir også redusert. Dårlig gjort, ikke sant?

      Har du sett at jeg har lagt inn bloggen din på oversikten?

      Lik

      1. Ja, jeg har sett at jeg har kommet med i oversikten din. Det er fint. Oversikten din skulle vært på forsiden av Dagbladet et par uker. Kanskje vi kan bestikke Google og få det på søkesiden der? 🙂 Det hadde vært noe.

        Det er ikke så bra å måtte leve og forholde seg til andres forventninger. Jeg aner jo ikke noe om din personlige situasjon men det burde ikke være sånn. Jeg lever ikke slik. Det ville jeg ikke klart. Da ville jeg nok blitt så dårlig at jeg ikke hadde fungert. Litt kaffe med kona og en prat om morgenen. Så masse hvile. Så litt mer på prat på ettermiddagen/kvelden før vi legger oss. Ikke mer enn det. Livet utenfor får gå sin gang.

        Lik

        1. Det hadde ikke gjort noe med et besøksrush på bloggen, men jeg er også fornøyd med alle som faktisk er innom. Det er noen her hver dag, uansett om jeg skriver eller ikke. Oversikten over ME-blogger er mye besøkt og i dag legger jeg til enda en blogg.

          Jeg blir påvirket av alt som sier ‘jul’, reklamer og andre ting. Jeg blir dårlig når jeg ikke kan følge egen rytme og i tiden framover kan jeg ikke det. Jeg har barn og det styrer det meste.

          Lik

  2. Det er fryktelig når alt som skal være koselig bare blir stress, kaos og rot. Har nettopp hatt en uke med mamma og sønnen min. En uke hvor jeg var utrolig irritabel og holdt på å bite hodet av dem. Særlig mamma, stakkars 😦 Hun ryddet, vasket og handlet inn for meg. Og jeg var misfornøyd og sur. For meg ble det lister som måtte skrives, ting som ikke var akkurat på samme plass igjen og innkjøp som ikke ble akkurat som jeg hadde tenkt. Og så var det jeg som ba henne gjøre dette for meg, likevel ble jeg sur 😦 Heldigvis kan vi snakke sammen og jeg kunne prøve å forklare hvorfor det ble slik… Men det ble ikke en like koselig uke som jeg hadde håpet 😦 Håpløst når det blir slik av at jeg får hjelp!

    Lik

    1. Uff ja, med en gang «verden» forstyrrer fokuset jeg må ha hver dag for å fungere best mulig blir det vanskelig. Er man overstimulert og lite fleksibel er det så lite som skal til at det er helt trist. Da blir munnen fylt av økser som bare hugger og hugger!

      Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, så altfor godt!

      Men jeg håper at du får en god uke og at du får mer av det du trenger.

      Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s