Leve med ME

Søvntyven

Kroppens tyngde trekker meg tilbake fra verden, forsøker lokke kroppen dit den vil, til sengs med lukkede øyne.

En svak liten motstand forstyrrer, gjør sengen skummel, gjør klokkens tall ubegripelige, forvrenger kroppens språk.

Den svake motstanden øker i intensitet, fyller større og større deler av kroppens overflate, stiger opp innenfra, regjerer, dominerer.

Hodet er fylt av knitrende fyllstoff, som isolerende gul masse legger den seg i alle kroker, hemmer tankene, setter tempoet ned så kraftig at det er et under at noe beveger seg i det hele tatt.

Timene forsvinner som minutter for en som oppfatter langsomt, forvirringen lammer kroppen.

Det er natt på nytt, forstyrrelsen fjerner logikken. Søvnforstyrrelsen herjer igjen.

Jeg er så lei.

3 kommentarer om “Søvntyven

  1. Uff, ja det er slitsomme tider når det er slik!
    Men makan så godt du skriver! Det er lenge siden jeg har lest en så flott beskrivelse av et så slitsomt problem – det skal du ha – du formidler knakende godt altså!
    Til søvnen kommer til deg – hold ut, om det er noen trøst…
    Varm klem til deg!

    Liker

  2. Utrolig godt skrevet, ja, må bare si meg enig i det 🙂 Du har min største medfølelse – det er helt forferdelig å ikke få sove. Natten er utrolig lang da. I steden for å lade opp energi, så bruker man bare så uendelig mye mer.

    Håper du får sove bedre snart 🙂
    Klem

    Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s