Når jeg kjenner tungheten innta kroppen: Er det ME eller er det de tunge skyene som skjuler solen som dobler tyngdekraften?
Når jeg kjenner trøttheten overmanne meg: Er det kroppens signaler om litt for høyt aktivitetsnivå den siste tiden eller er det konsekvensene av en altfor sen natt?
Når kroppen er anspent og tærne vanskelige å nå: Er jeg stiv og støl av for lite fysisk utfoldelse eller er det høstens små hint som erter meg?
Når jeg ikke klarer taste et eneste ord: Er det økende kognitive problemer, eller er det skrivesperre?
Når jeg ikke klarer konsentrere meg og utrette noe: Er det ME-en som trekker meg bort eller har jeg mistet motivasjonen og teknikken som driver meg framover?
Hva er hva? Svaret avgjør hvilke muligheter som finnes og hvilken tiltak som kan settes inn.
Svaret avgjør hvordan jeg kan forstå og takle det som skjer, men hvordan jeg forstår ting påvirker også hva jeg ser: Sykdom eller normalitet. Hvordan jeg ser og forstå det som skjer og meg selv, kan i seg selv hemme eller fremme det selvbilde jeg ønsker meg. For tiden har jeg heldigvis mye kontakt med den friske delen av meg, jeg simulerer normalitet og gjør ting som gir meg mer av det. Enn så lenge har jeg mulighet til å velge, fordi ME-en ikke fyller meg fullstendig.
Melivetpaaslep 
Nei, det er ikke alltid så enkelt å tolke hva som er hva, når det er så mye å tolke. Iblant er det godt å la tolkninger være tolkninger, gi blaffen i det og hvile i stedet. Det er ikke alltid det går, heller. Å gjøre noe morosomt er forstås aldri feil. Latter gir avslapping og hvile, men også tanker på noe gøy.
Ønsker deg en god kveld!
LikerLiker
For tiden gjør jeg mest av det som kjennes riktig der og da, sjekker med sannheten i magen dersom jeg er i tvil. Jeg unngår ting som utfordrer for mye og gjør det som hele tiden er enklest og som gir meg mest glede, pågangsmot og som vedlikeholder formen.
Så lenge man ikke trenger tolke for å forstå, kan det være like greit å la være. Hvis ikke det er en yndet hobby, da!
God kveld til deg og, Anna-Lena!
Takk for at du la igjen en kommentar.
LikerLiker
ååå æ får lyst å snakke om luksus – luksus på ett helt annet nivå og langt fra det normale 🙄
Akkurat nu og hele den her uka har det gått fryktelig tregt, for mye luksusaktivitet foran dataen, for det e det for meg – akkurat nok energi til å utføre luksus, men det fordrer at jeg har luksus til å sitte først…
å le er luksus – det var fint å bli litt friskere til den luksusen…
en stund var «fritenkning» luksus – noe som er ganske så uforståelig og surrealistisk…
å se ut av vinduet i mer enn to minutter – uten å måtte gå i seng – luksus
ååå høre på musikk – luksus
🙂 jepp og brukte laaang tid å skrive en superluksuskommentar i dag… hmmmm kanskje i mårra en det litt mindre luksus…..
ja så sånn e det i den her tilstanden hvor kroppen bestemmer og vi må innrette oss det den vil og ikke bestandig det vi vil…. 🙂 og stadig endre grensen for luksus…. så vi klarer til og med å misbruke luksusen våres – det gjorde nok jeg i forrige uke, kanskje uka før der også….
jaaa og da har vi jo ikke engang snakka om hvilken luksus det er å få dusja…… 😯
😀 Klæm til dæ oxo ❤
LikerLiker
memhj
Velkommen til bloggen og takk for kommentar!
Noe så urettferdig at det du liker å gjøre tapper deg for energi! Det skulle vært motsatt, nemlig at de kjedelige tingene tok energi mens det morsomme ga energi. Ikke sant?
LikerLiker