Å ha et bevisst forhold til ting er med på å gjøre livet lettere. Tenkning har vel alltid vært et ord som har kunne settes i forbindelse med meg:
Jeg tenker, altså er jeg
det er ingen overdrivelse. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å ikke tenke mer enn overfladisk på ting. Ukjent!
Det meste kan overdrives, selv det som er bra, men jeg må si at tenkningen har ført mye bra med seg, f.eks er jeg nok over gjennomsnittet mer reflekterende og bevisst enn andre. Jeg har nok tenkt mer enn andre på visse temaer, men jeg er overbevist om at andre kan mye mer enn jeg kan om ganske mye. Poenget er vel at det ikke er en bevissthetskonkurranse, men at vi alle har ulike fokusområder som vi blir gode på. Vi holder oss vel alle til de temaene vi liker best og er tryggest på?
Livssituasjonen min tilsier at tiden til tenkning er romslig. Det er jammen meg en fordel å ha tenkning, refleksjon og filosofering som interessefelt når livet stort sett leves innenfor husets fire vegger! Da kan en til og med få følelsen av å gjøre noe, hver dag til og med.
Livet får innhold både gjennom blogging og kontakt med andre, men også gjennom næring fra egen tankevirksomhet. Jeg blir alltid forundret over folk som synes jeg tenker mye, jeg skjønner ikke hvordan dagene deres ser ut hvis hodet ikke skaper kreative tanker. Antakelig er de skrudd litt annerledes sammen enn det jeg er.
Å sette seg inn i andre menneskers verden er spennende! Å forstå hvordan folk tenker om seg og livet sitt, å forstå verdensoppfatningen til andre, er utrolig givende! Det inspirerer og gir næring til enda mer tenkning som videre kan føre til større forståelse for valgene andre tar.
I det siste har jeg tenkt nye tanker. Jeg har tenkt på hva jeg driver med, i hvor stor grad gjør jeg ME, for å bruke LP-språket. Jeg synes det er en spennende tanke, fordi det vekker interessen min og jeg tolker det som at jeg har makten til å identifisere og analysere tankene for å finne ut hva som er ME-rent og hva jeg kan styre med valgene jeg tar og hvordan jeg tenker om ting som skjer meg.
Jeg har også begynt å stille spørsmål ved valgene mine, noe som må gjøres med varsomhet. Det er så lett å bli i overkant kritisk og ende opp med dårlig samvittighet og lært sykdomsadferd. Redselen for misforståelser, særlig fra Nav som har enorm makt over oss som mottar «lønnen» vår derfra, kan gjøre at man ikke tør ta sjanser, ikke tør gjøre de valgene som kanskje viste seg å være riktige. Jeg prøver å drite i det, heller gjøre det som kan få meg friskere. Jeg merker at det virker, har sett det over tid.
Jeg har faktisk makt til å justere innholdet i hverdagen, noe som påvirker livskvaliteten enormt, men er avhengig av velvilje og forståelse fra mannen (det har jeg fått). Å vite hvordan livskvaliteten kan økes, har ikke kommet av seg selv, men betinger en god del tenkning og selvanalyse over tid, samt mot til å prøve.
Melivetpaaslep 
Bra innlegg!
Har ikke orken til å gi reflektert svar, men måtte bare si jeg likte hva jeg leste, og at det setter tankene i gang her! 🙂 Take care beautiful one!
LikerLiker
Takk for kommentar og at du tok deg tid og energi til det! Dette innlegget bare kom til meg og da må det skrives ut. Det ble til underveis.
❤
LikerLiker
Her var det mye gjenkjennelse. Jeg er også glad jeg alltid har tenkt mye, og liker det siden livet mitt i stor grad befinner seg i sofaen. Flott og godt innlegg!!
LikerLiker
Det er en utrolig praktisk hobby, tenker at det er verre for dem som f.eks har brukt jogging som mestring å bli stillesittende enn for oss som er mer kognitive.
Aksepteringsprosessen blir kanskje annerledes?
LikerLiker
Jeg er jo der jeg også, men jeg har også erfart at man må velge med omhu hva man tenker på. Dype analyser og fokusering på form og orker jeg ditt og datt blir for meg en diger hemsko!
Reaksjonen min på noe i det midtre partiet var latter, for min egen del. Jeg ser humoren i dette tankefulle livet, selvironi og galgenhumor. Uten humor og evnen til å le litt av alle tankene – på godt og vondt – hadde livet mitt vært ekstremt vanskelig og trist.
Stadig vekk ler jeg av min dårlige form, mitt begrensede liv og min utmattelse – latteren gjør alt det tunge og vanskelige litt ufarlig. Det er nok alvor i å være kronisk syk, og man kan ikke ta alt på alvor hele tiden! Å tenke er å være – å le er å leve!
LikerLiker
«Å le er å leve»
– fint sagt, Therese!
Jeg er ikke sikker på hva du mente i andre avsnitt «midtre partiet var latter»?
Å finne sin mestring og sin mening i tilværelsen, er en utfordring. Hvor den finnes er individuelt, for noen er det noe herk å lete seg fram til, mens for andre er det en spennende reise, som kanskje aldri tar slutt. Bare en finner noe som matcher personligheten noenlunne, er det vel ikke så nøye hva det er.
LikerLiker
Ja, «tankens kraft» er jo ikke bare et tomt begrep, det er sikkert og visst.
Jeg opplever at jeg med denne sykdommen får mye tankekjør, og liker derfor ikke å tenke, for tankene er så påtrengende og så mange på en gang.
Får liksom ikke ro i hodet, finner ikke AV-knappen. Noe som tapper enormt for energi.
Var nok typen som før jeg ble skikkelig syk, prøvde å la være å tenke så mye, men heller gjøre på noe fysisk eller fylle hodet ved hjelp av lesing, TV, filmer og musikk.
Men har jo det nå for tiden på samme måte som deg: en livssituasjon som tilsier at tiden til tenknig er romslig (likte den setningen) mildt sagt!!!!
Men så er det jo det å få til å tenke de rette tankene som kan få dagene til å føles litt mer meningsfylte og gi påfyll av livskvalitet. En kunst som jeg føler jeg ikke mestrer helt til fulle enda iallefall.
Men nå er det bare surr i tankene, så nå avslutter jeg før det blir bare rot det jeg skriver;-)
Og jeg fortsetter på letingen etter AV-knappen, eller i det minste fjernkontrollen slik at det kun kommer inn EN tanke i hodet om gangen…
LikerLiker
Lene
Det finnes teknikker som styrer tanker og dertilhørende følelser, kan være lurt å investere tid i det slik at tankekjøret blir stoppet. Da vil du også oppleve en større frihet med valg innhold i dagene. Du frigjør mental energi.
LikerLiker