Høytid

Påskehuset

Kakao og påskete, kvikklunsj og appelsiner. Lange dager uten program, varme dager med solkrem på, bøker som skal leses, påskekrim på tv, dager man har lengtet til. I hagen vokser krokus og tulipaner, i skogen finnes hvitveis (jeg har ikke sett dem, men har hørt ryktet). Ungeskrik og ungehyl bryter stillheten mellom husene. Vi er hjemme i år og.

De gamle forventningene om hva som skal skje, hva dagene skal innebære har jeg fremdeles, et sted langt der inne. Forventninger som ikke innfris.

Forventningene bryter med realitetene. Istedet for å bruke timer med barna og den jeg liker best, bruker jeg timer for meg selv i forsøk på effektiv meditasjon og autogen trening. Jeg forsøker å styre formen ved å fokusere sterkt på de tingene jeg aller helst vil få med meg, i håp om at det kan gi meg mer av den tiden jeg ønsker. Jeg leter etter mål og mening, for å ha noe å styre energien inn på.

Oppdelte dager med fordeling av tilbaketrekking og tilstedeværelse er det som virker best, som gir et resultat som er noenlunne tilfredsstillende, i det minste bedre enn fullstendig fraværelse. Dager uten planer er kaotiske dager med form som klager.

Det er fravær av selvregulering som gjør dagene tøffe. Ingen mental oversikt over dagene, ingen forutsigbarhet, ingen aktivitetsstyring, bare store mengder stimuli og forstyrrelser i hvileforsøkene sliter meg ut før gleden er oppnådd. Prisen for ingenting er høy.

Det er i ferier den virkelige formen får prøvd seg, det er da en innser realitetene. Alene med full kontroll over timene er det lett å la seg lure til å tro en fungerer bedre enn en faktisk gjør.

7 thoughts on “Påskehuset

    1. Bare hyggelig om du viser innlegget mitt til flere.

      Jeg anbefaler innlegget ditt til alle mine lesere, det setter ord på noe mange med funksjonsnedsettende sykdommer føler på, særlig i ferier.

      Lik

  1. ferier og helger er ekstra utmattende… Ja det er gode tider med gode øyeblikk, men det krever mye mer enn det gir tilbake. Jeg gleder meg alltid til første hverdag igjen, og det er tragisk… Selv om det har vært slik i noen år, klarer jeg ikke helt å venne meg til det- som du sier, forventninger og egne ønsker- men like ille er alle rundt som ikke forstår… For dem er helg og ferie JIPPI! og de ønsker ofte ikke å forstå at det faktisk er de tyngste dagene som finnes for meg. (skriver ønsker, fordi enkelte vil bare ikke godta hva man sier, de vil ikke tro at det er så ille som man sier, de kjører på med egne opplevelser og luller seg inn i en fantasiverden der alle føler som dem… for hvis de tror meg, rokker jeg med deres ønske om rolige, koselige og avslappende dager)

    Du skjønne og modige, jeg ønsker deg gode dager! Håper de fylles med noen solstråler og øyeblikk med glede og styrke- sånn godt fordelt utover!
    Har deg med i hjertet, bare jeg som vært utenfor det meste ei god stund… måtte gi opp skriving og lesing da jeg trengte de kreftene til de 2-300 meterne det blir utendørs hver dag. Kroppen føles liiiitt lettere ut, men fortsatt blodrenter på alt som brukes av krefter… Take good care! 🙂

    Lik

    1. Etter slike ferieperioder tar det meg alltid evigheter å roe ned og komme i min vante rytme igjen. Jeg må virkelig finne et system og en forutsigbarhet som gjør at feriene ikke blir så tunge og strevet varer så mye lenger enn fridagene. Ferier beviser virkelig hvilket funksjonsnivå en ligger på og hvor flinke vi er til å jobbe oss opp og få fram det beste i oss i hverdagen.

      Jeg er helt med på resonnementet i parantesen, tror det er slik for mange. Det beste er kun ett svar, ferier er per definisjon en bra ting, ikke kom å tull med våre forestillinger.

      Ønsker deg også gode dager med mer energi og stabilitet! Med energi på et visst nivå, blir også våre påskedager gode.

      Lik

  2. Så både ditt og Miss Duckys innlegg og nikket gjenkjennende. Det er en stor utfordring når alle er hjemme hele dagen, og det er krav om tilstedeværelse både i det praktiske så vel som forventninger om å «finne på» noe. Det sliter meg helt ut også, og jeg går gjerne helt i kjelleren etter en slik familiehelg. Det er så vanskelig, for det å isolere seg kun på soverommet med ørepropper og melde seg helt ut av alt virker ikke som et realistisk alternativ. Så synes jeg de rundt godt kan bli flinkere til å huske hvordan jeg reagerer bare på litt uro rundt meg, og hva som er og ikke er slitsomt og gjør meg sykere.

    Lik

    1. Egne forventninger til hva påsken og andre feriedager skal inneholde er også med på å gjøre det vanskelig. Jeg vil helst være sammen med familien og delta, ikke melde meg ut. Når en ikke melder seg ut engang, men blir utmeldt fordi livet henger langt etter ME-en som bestemmer alt, ja da oppleves det som temmelig urettferdig.

      Jeg tror vi må ha familieråd en stund i forveien av feriene, legge en strategiplan. Å ta ting som det kommer fungerer bare når formen er stabil og på et visst nivå.

      Jeg håper du finner en måte å virke på resten av påsken, Cat! Jeg vil at du skal få glede av påskedagene og føle at du er litt med.

      Klem fra meg

      Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s