Leve med ME

Det livet andre lever

Igjen sitter jeg her og kikker ut på det livet jeg skulle levd. Jeg skulle hatt fri fra jobben og stelt i hagen, laget meg en plass i solen skjermet for vind, hatt godt lesestoff og en klar hjerne til å løse mysterier med.

Jeg skulle gått en tur til gartneriet som ligger femten minutters gange fra her jeg bor. Der skulle jeg kjøpt meg en bukett tulipaner og noe jeg kunne frisket opp hagen med.

Eller jeg skulle gått like lenge i en annen retning og kjøpt meg noen gensere i friske farger og spist lunsj på kafè med ei venninne. På vei hjem skulle jeg hentet minstemann i barnehagen og hatt tid alene sammen med han. Vi trenger det begge to.

Selvstendigheten ved å komme seg dit en vil på egenhånd er noe jeg savner. På gode dager der ingenting annet må prioriteres, kan jeg  og oppleve friheten som ligger i å komme meg dit jeg vil på egenhånd. Selve følelsen i beina når en virkelig går er deilig!

Jeg var en gang en som gikk mye. Med barn i vogn var en times tur bare innledningen, bare barnets rutiner begrenset hvor lang turen ble. I dag henter jeg ikke posten hver dag, engang.

 

 

5 thoughts on “Det livet andre lever

  1. Kjenner meg veldig godt igjen! Når radiusen man kan gå blir redusert fra flere timer til noen få minutter, blir det plutselig ikke mange steder man kan komme seg på egen hånd. Men håper du får mange gode dager fremover, så du får gått litt 🙂

    Lik

    1. Takk for det MD!
      Jeg synes også det er kjipt å ha mistet selvstendigheten ved å kunne kjøre bil når det passer meg, sjåfør-drømmen (om noen har noe sånt) er definitivt oppskrytt!

      Lik

  2. Et veldig gjennkjennelig blogginnlegg igjen Anne-Helene!!!!
    Når ens aksjonsradius blir så enormt redusert så blir det, synes iallefall jeg, så vanskelig å være fornøyd med en tur til postkassen som dagens «tur» når man som frisk kunne gå i flere timer.
    Det er dette med å akseptere ens begrensninger per i dag som til tider føles litt uoverkommelig når avstanden til den man var som frisk er så stor.

    Ønsker deg en riktig god påske:-)

    Lik

    1. Hei Lene!

      Man må redusere forventningene til et nivå der man kan innfri dem, ellers vil vi hele tiden få tapsopplevelser. Likevel, noen ganger skulle vi gjerne fått lov til å ha normale forventninger til oss selv – og kunne innfridd dem.

      Visualisert gåing er ikke helt det samme..

      Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s