Hvor lenge har jeg vært borte, hvor lenge er det siden alt skjedde?
Jeg har holdt meg unna datamaskinen, snakket til meg selv med streng stemme og truende undertone, gitt meg klar beskjed om at nå må jeg roe ned. Æsj, tenker viljen, dette her er jeg ikke enig i, jeg vil jeg vil jeg vil! Og jeg vet hvor stort potensialet mitt er, vet iallfall mye om hva jeg kan klare, hvis bare kroppen kan la meg få tilgang til det og bruke de gode egenskapene mine og den inspirasjonen jeg bærer i meg som jeg ikke vil skal tørke inn.
Alt jeg går glipp av. Det har skjedd mye på www den siste drøye uken som jeg ikke har fått med meg. Jeg liker dårlig at verden går videre uten meg. Jeg vil også være med!
Så, jeg har ligget og tatt hensyn, behandlet og forebygget, gått glipp av mye sosial omgang og kjent på belastningen ved sosial isolasjon. Kroppen holder meg igjen, hindrer meg fra å gjøre ting som fremmer det gode i meg. Det kan være tøft i lengden, selv når lengden ikke er særlig lang. Jeg er glad jeg har et unntak her og nå og klarer å skrive igjen, for en stund.
Jeg er kanskje kravstor når jeg ikke vil nøye meg med noen minutter på nett, når jeg vil oppdatere meg, svare og kommentere i blogger, være delaktig, kjenne at jeg lever og har innhold i hverdagene. Jeg vil være en del av noe mer enn meg selv.
Jeg er selvsagt fornøyd med å ikke ha hodepine, med å klare å spise cirka det jeg bør i løpet av dagen, klare å sitte oppe istedet for å ligge mesteparten av tiden og å mestre toveiskommunikasjon en stund, men jeg vil så mye mer!
Melivetpaaslep 
Om jeg kjenner meg igjen…. gjett om…
Det jeg synes er verst med å være utenfor alt og alle er at det er mega-alllllllt-for-langt mellom den klappen på skuldra og/eller klemmen som sier «Du klarer det. Vi er her og heier på deg!»
Og så er det tøft å ikke klare seg selv når man mest av alt ønsker være der for andre. Håper det kommer seg dag for dag og at du blit litt sterkere for hver dag, og at tålmodigheten varer ved… Æsj, det er pyton dette…
(((((kjeeeempekleeem))))) og her er en stor kaffe til deg også c[__].
Ta godt vare på deg selv!
LikerLiker
Cecilie!
Åååå… jeg skulle ha pratet mer med deg og har deg i hodet… ser noen likhetstrekk mellom oss og vil ikke slippe deg. Vi kunne trenge en liten heiagjeng både nå og da. Og det er godt å kunne heie på andre og. Jeg skjønner så godt hva du sier her!
Anne-Helene
LikerLiker
kjenner meg igjen i dine ord også, og vit at du er med i hjertet her! Er innom her en gang nå og da, men orker ikke alltid legge igjen noen ord. Har en periode der det for det meste er nok å lese… men heldigvis glimter det til noen minutter innimellom slik at det da kan kommer noen få ord fra denne kanten også!
Ønsker deg og de du holder kjær ei god ny uke!
Anne-Helene, håper du få øyeblikk der alt kjennes godt ut! Take good care!!! 🙂 ~ Cecilie ~
LikerLiker
Jeg skjønner godt at du vil så mye mer, selv om du får til fantastiske ting som du kanskje ikke alltid får til.
Jeg heier i alle fall på dere begge to og syns det var herlig å få et nytt livstegn fra deg 🙂
LikerLiker
Hei vennen!
Har nylig blitt oppmerksom på bloggen din
Det er jo deg… og som jeg har savnet deg!
Du vil alltid være en del av noe mer enn deg selv,
du har jo familien
og du vil også alltid være i hjertet mitt
Takk for at jeg får ta del i noen av dine dager
Det er godt å være nær deg igjen
Fortsett å ta vare på deg selv og dine
i den rekkefølgen
Varm klem
LikerLiker
Hei! Du har jo lykkes med modighetsprosjektet ditt! Bilde og navn og greier 🙂
Så godt og ærlig du skriver! Skjønner godt at det må være vanskelig å ville så mye mer enn man makter. Lytt til kroppen og ta vare på deg selv!
LikerLiker
Du skriver godt! 🙂
ella
LikerLiker
Hei.
Det var godt skrevet. Kjenner meg igjen i det, selv om jeg ikke er der du eller mange andre er.
Du trenger ikke svare, ville bare gi deg en god, forsiktig tanke. Håper på bedre dager for deg snart 🙂
LikerLiker