Barn og familie

Nødvendig egoisme

Jeg stirrer på skjermen med øyne som ikke ser. Jeg forsøker å oppfatte mens tiden går. Jeg faller bort, omtrent som i søvn, men uten å bli forfrisket. Jeg fjernes fra verden rundt meg, fra reelle barn og reell mann, fra oppvask og klær som skal tørkes. Jeg flytter inn i skjermen, presser taster som former ord. Ord som røper hva jeg tenker. Ord som ikke er planlagt.

Jeg er egoistisk.

Jeg tenker bare på hva som er bra for meg selv, på hva som utvikler meg, på bøker jeg vil lese, mennesker jeg vil møte. Jeg sjekker statistikker for blogger, engasjerer meg i andres tekster. Bruker mye tid for at hjernen skal oppfatte hva jeg stirrer på. Kroppen er nedslitt, ustabil, utålmodig, treg, rastløs, ørene døve, bevegelsene langsomme. Jeg skjønner mindre og mindre.

Jeg skjermer meg selv fra støy, fra alt som kan forstyrre en vraket kropp. Jeg beskytter meg mot funksjonsfall, fra et kaos uten utgang, uten redning. Jeg har fokus, men det blir stadig forstyrret. Jeg mister grepet fordi energien ikke henger med på motivasjonens tempo og møysommelige skritt framover mot balanse.  Jeg gjør det jeg kan for å bremse farten mot sengestupet.

Jeg er egoistisk.

Jeg blogger og bruker tid på nett. Jeg ligger i sofaen og er flink mens jeg blir servert mat og drikke. Jeg beskytter meg selv fra å bli overstimulert, beskytter mine omgivelser mot en mamma og en kone som ikke kan, som ikke klarer samle nok energi i løpet av dagen til å virke normal noen timer på ettermiddag og kveldstid.

Ungene vil ha det de ikke kan få. Mammaen deres er blitt vannrett når hun helst skulle vært loddrett, hun er ikke delaktig. Hennes arbeid er usynlig og umerkbart. Resultatet er alt de ser.

Jeg er egoistisk                                                                                                                         – – for mine barns skyld.

4 thoughts on “Nødvendig egoisme

  1. Kjenner meg så godt igjen.. Men hadde vi ikke vært egoistisk, så tror jeg de rundt oss ikke hadde fått noe av oss, da hadde vi blitt for syke og måtte ligge i en mørkt rom..

    For det om jeg sier det til meg selv, kjenner jeg at jeg må jobbe aktiv med meg selv, for å ikke bli slukt av den dårlige samvittigehetn..

    KLem

    Lik

    1. Det er akkurat det jeg vet så godt, jeg har vært gjennom denne prosessen så mange ganger at jeg vet det viktigste er å jobbe bort dårlig samvittighet. Jeg er ikke passiv fordi jeg ikke gidder bidra. Det er ironisk at man er flink når man er passiv! Det er til det beste for alle at jeg kjører mitt eget løp. Vi har det likt!

      Klem tilbake, jojja! Og velkommen til wp!

      Lik

  2. Du får formulert deg helt utrolig bra!!
    Det første avsnittet var veldig gjennkjennelig for meg.. Du setter ord på det på en fantastisk måte!
    Keep up the good work 😉
    Hilsen Mariell 🙂

    Lik

  3. Vil bare si at jeg skjønner så godt, selv om jeg ikke har barn selv. Det må være mye vanskeligere da. Så du er flink! Man må ta vare på seg selv først for å kunne hjelpe andre! (litt som å ta på egen oksygenmaske først på fly!) hehehe.. 😀

    Stooor KleM

    Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s