Jeg har hatt en pause fra det jeg liker så godt, en pause for å hente meg inn igjen. Min forrige bloggpost resulterte i så mye positiv respons at jeg ble både overveldet og overrasket, både over meg selv og andres tilbakemeldinger.
Jeg burde nok vært raskt ute med respons på kommentarene og fulgt opp med nye bloggposter, men jeg har nesten sluttet med å gjøre alt selvpålagt «burde». Jeg øver meg hele tiden, på å bli flink til å ta på alvor hva kroppen sier jeg trenger og la det være viktigere enn det viljen vil dra meg med på. Selv om viljen har større sans for det morsomme i livet og mulighetene som byr seg, er det kroppen som har fornuften og forebyggingen med seg. Om det var opp til meg (les: viljen) hadde jeg ikke hatt ME i det hele tatt. Da hadde jeg sluttet med dette tøyset for lenge siden, om det i det hele tatt fikk sjansen til å besøke kroppen min.
I mange år lot jeg viljen overstyre kroppens signaler og når den skrek og bar seg, lot jeg den hyle for seg selv. Det fungerte bra en god stund, for så å fungere mindre bra. Det er tross alt begrenset hvor lenge psyken og viljen kan overstyre en kropp som lider. Det går bra omtrent like lenge som du kan fly når du kaster deg utfor et stup. Uten fallskjerm går det bare fortere og fortere til du til slutt når bakken uten å ha tenkt deg om. På et eller annet tidspunkt blir du innhentet.
I mange år trodde jeg at alt kunne overstyres av viljen og at kroppen var min slave. I mange år var det sant, men så tok kroppen hevn. Det ble starten på prosessen for å akseptere, prosessen som skulle lede meg til utredning. Noen år senere igjen har jeg lært mye mer om meg selv, om kroppens uforståelige innfall og om hvordan jeg kan styre energien til å gi meg positive erfaringer den korte stunden den varer.
Derfor har jeg holdt meg unna bloggen en ukes tid. Å blogge erstatter ikke praktisk arbeid, det er heller slik at det er min utkanal og uten en utkanal blir tekstene som vanligvis havner i blogg innestengt i meg selv istedet. Jeg synes ikke det er et godt alternativ. Å blogge gir meg livsinnhold, en følelse av at jeg har gjort noe, og det gir meg også bedre humør og innsatsvilje på en annen måte enn mine andre utallige teknikker for å fungere optimalt.
Likevel, noen pauser trenger jeg, selv i perioder jeg kanskje heller burde stått på, men igjen: Jeg har forsøkt å legge fra meg alle «burdene». Når jeg trenger pause og avstand forsøker jeg å følge det kroppen, den fornuftige, forteller meg. Jeg har tross alt blitt så lydhør at jeg forstår at den snakker til meg. Før var jeg døv.
Melivetpaaslep 
Det er en viktig balansekunst for oss alle. Har det blitt for mye yang tidligere trenger man mer yin. Tror det kan være bra å være i den gode følelsen og å hvile i den hvis det går. Denk så mye deilige velværehormoner som dyrkes i kroppen da. Det er rene friskaktiviteten!
Nei, du måtte ikke noe i bloggen. Den skal være moro, ikke et arbeide og en plikt. Det er i hvert fall min tanke. Kanskje er det en del av ditt «gamle jeg» som snakket. Det er ikke alle tanker som må følges opp…Det kn jo finnes en annen side av deg som skal komme frem og blomstre…
Uansett, gled deg! En hilsen fra en som selv dyrker yin siden hos meg selv.
Snakkes! 🙂
LikerLiker
Jeg liker så godt det du skriver, Et liv å leve! Jeg har ikke mulighet til å skrive hos deg så ofte som jeg ønsker, jeg leser oftere enn jeg skriver.
Å ikke følge opp alle tanker er fremmed for meg, jeg er en tenker og liker å stimulere det kognitive, men det er helt klart at ikke alle tanker skal tas tak i med en gang. ME-en har lært meg å sette pris på ro og har vist meg mange sammenhenger mellom tanker, følelser og handlinger. Det er fascinerende hvor stor makt og innvirkning vi har på oss selv bare ved å bevisst styre tanker!
Å legge fra seg må-er har vært utfordrende. Nå tror jeg må-ene stort sett er nødvendig. Kan ikke legge fra meg drivet, gløden og ambisjonene, og for meg ligger det noen må-er i det. Jeg må(!) ikke gi opp eller slutte med det jeg har startet opp.
Jeg «må» lese mer om ying og yang, en annen dag 🙂
Ønsker deg en fin uke!
LikerLiker
Jeg syns det er bedre at du blogger sjeldne innlegg som er bra for deg selv, enn at du blogger ofte innlegg som gjør deg utslitt og vondt.
LikerLiker
Takk, Den grønne!
Ønsker deg gode dager, jeg kommer snart innom deg igjen.
LikerLiker
WOW ! jeg synes du er kjempeflink : ikke noe «burde», det er bra 🙂 men jeg skjønner at det ikke er «bare,bare». Ha en mild uke 🙂
beste hilsen fra
Lilljekonvall ❤
LikerLiker
Takk for det!
Jeg er en ganske pliktoppfyllende person og det ødelegger nok for meg. Jeg forsøker å bekjempe det, særlig når jeg har bedre av å følge mine reelle behov enn lyst- og pliktbehovene.
Ønsker også deg en god uke!
LikerLiker