Mestring, drømmer og håp

Kjerneverdier og oppfyllelse av drømmer

Et blaff av energi viskes ut, engasjementet lever fortsatt mens det kognitive trykket presser meg ned, gjør det tungt å leve ut den påtrengende trangen til å formidle. Jeg er full av historier, av meninger og holdninger jeg ikke vil ha for meg selv, men formidle, engasjere og provosere fordi jeg mener jeg har noe viktig å komme med.

Jeg ser ambisjonsrike venner som vil noe får til mye, mye jeg også vil. Jeg ser dem løpe av gårde mens jeg selv blir sliten bare ved å forestille meg å gjøre det samme. Jeg tror at det jeg vil formidle kan åpne andres øyne fordi det er grunnleggende kunnskap som mange likevel ikke har. En kunnskap som vokser fram av nødvendighet for dem som er i en presset situasjon slik som meg. Kunnskap som ville endret handlinger basert på verdier som ikke sammenfaller med kjerneverdiene. Kunnskap om hvilke valg vi tar på hvilket grunnlag og hva det betyr for hva som i bunn og grunn er viktig.

Hver dag tar jeg slike valg, gjør jeg slike vurderinger: Hva er viktigst i dag? Hva MÅ jeg gjøre, hva «må» jeg gjøre og hva vil jeg helst få gjort? Hvor legger jeg energiinvesteringen i dag og ved hvilke valg får jeg mest igjen for investeringen? Hvis jeg velger å kommentere en blogg (som for meg er en kognitiv utfordring hvis den ikke er spontan) vil det gi meg en god følelse fordi jeg har gitt noe tilbake til den som følger meg og jeg har gitt noen ord som viser at jeg bryr meg og er interessert i mer kontakt. Hvordan kan personen vite det om jeg ikke viser noe? Hvordan kan personen skjønne om jeg har en dårlig periode og ikke klarer eller om jeg ikke gidder? Jeg må vise at jeg bryr meg og engasjerer meg for at folk skal forstå. Det handler om helt vanlig samspill mellom mennesker. Om jeg velger å bruke tid i blogger en dag jeg har lite å gå på gjør jeg det fordi det gir meg mye positivt som overskygger prisen på gleden. Dager med energi til både og koster en slik kommentar mindre.

Meningsfulle dager inneholder kontakt med andre og følelsen av å være tilstede i eget liv og å jobbe i retningen jeg vil gå, i retning et udefinerbart indrestyrt mål. Meningsfulle dager er dager jeg produserer, der jeg får følelsen av å ha gjort noe. Den indre erkjennelsen av meningsfullhet gir verdi til livet og sitter tungt i meg, selv om jeg senere skulle glemme detaljene, husker jeg følelsen fordi den sitter dypt i meg. Kroppslig hukommelse er noe annet enn kognitiv og intellektuell hukommelse. Den kroppslige sitter dypere og gir tilfredshet som overgår handlingen(e) i seg selv.

Jeg er mye mer enn handlingene jeg har utført, målene jeg har nådd, men på vei mot målene har jeg lært mye som i seg selv er det som gir mest mening, som mest av alt har gjort meg til den jeg er. Uten selvgransking, refleksjon, pirking i egen psyke og til tider stort press hadde jeg ikke lært det jeg kan i dag. Uten alle mine utenforskapte utfordringer hadde det ikke vært nødvendig å komme dit jeg er i dag, uten ME kunne jeg oppnådd ting meget mye enklere og sluppet unna en god del slit. Jeg er mye smartere enn jeg har vist, jeg har aldri kommet dit at jeg virkelig har fått vist hva jeg er god for. Jeg har mye å ta ut, men hindrene er mange og jeg sabler ned det ene etter det andre når hindrene sitter i hodet. Jeg bruker all kreativitet på å finne nye stier fullt av rusk og rask som jeg kan rydde bort. God psykisk helse er det som gjør at jeg har det bra tross alt. Det åpner for muligheter til å realisere noe av det som finnes i meg, på de premissene som ligger der, på tross av alt.

Vi har alle stort ubrukt potensiale og utfordringen for oss alle er å finne det, finne sider av oss som kan brukes slik livet er. Sider som fører oss litt videre i den retningen vi ønsker å gå, som gir kvalitet til livet og gir det mer enn streving. For noen av oss sitter kunnskapen dypere enn for andre. Jeg tror at uten utfordringene med liten energi og alt det innebærer og medfører ville jeg vært like overfladisk og like kunnskapsløs som mange av dem som får alt dette gratis. Folk som ikke har som daglig mål å spise alle måltider, kle seg og sørge for personlig hygiene skjønner ikke hvor hardt mange av oss jobber. De trenger ikke prioritere på dette nivået. Dermed tror jeg at mange av dem heller ikke skjønner hvor heldige de er og ikke innser hvor langt de kan komme eller hvor kjerneverdiene deres ligger. Hva som egentlig er viktig, dypest sett. Istedet trakter de etter materialistiske verdier, klager over lange arbeidstider og liten tid når de reelt sett har skapt sin lille tid selv. De skaper problemer for seg selv i tro på at det er nødvendig og at de ikke selv styrer sin tid og selv tar sine valg. De ser ikke at «nei» også er et valg, de tror «ja» er eneste rette svar. Og de sitter der og lar stresset vokse uten å se at stresset er selvskapt og helt unødvendig. Om de heller hadde jobbet for å tilfredsstille sine kjerneverdier hadde de unngått alt stresset og fått det bedre med seg selv.

Er det kanskje slik at alvorlig sykdom eller stor eksistensiell krise er nødvendig for å få øynene opp for hva som er virkelig viktig? Og at det bare er de tøffeste blant oss som våger å ta en nærmere titt på egne verdier, holdninger, ambisjoner og mål og sette det hele i sammenheng for så å peile ut veien videre?

Mange mennesker lever utenpå seg selv, de kjenner aldri etter og aner ikke hva de føler eller hva de ønsker. Kjerneverdier vet de ikke hva er. De er bevisstløse mennesker som følger strømmen uten  å skjønne at de gjør det. Jeg tenker noen ganger at det må være deilig å ha det slik. Deilig å ikke tenke noe annet enn det som er forventet i det miljøet man lever i, deilig å slippe å tenke dype tanker, bare handle. Jeg har prøvd det noen ganger, men innsett for lenge siden at jeg ikke er slik selv, en tankeløs tilværelse er ikke for meg. Å våge å kjenne etter krever mot. Mot til å møte motstand og mot til å løse opp en verden av forestillinger om hvordan ting er, både i seg selv og verden rundt. De dypeste tankene ligger ikke for alle, men jeg tror mange kunne klare å se nærmere på livet de lever og kjenne litt på om det kjennes greit eller om det er noe de heller vil og ønsker. Det trenger ikke kreve dype tanker og refleksjoner i årevis, bare en liten samtale som beveger seg litt under overflaten. Det setter kanskje igang en prosess som kan lede til mer bevisste valg. Å velge bevisst er å akspetere sine valg. Det er lettere å leve med enn at ting bare ble slik. Å ta ansvar for eget liv tror jeg kan gi oss bedre livskvalitet. En må bare ta utgangspunkt i realitetene og identifisere hva som hindrer oss i å gjøre det vi vil. Rydde unna de hindrene som lar seg rydde og akseptere dem som sitter fast.

Ikke alle hindringer kan ryddes bort, vi har alle begrensninger, men vi må ikke la dem bli alt vi er.

12 thoughts on “Kjerneverdier og oppfyllelse av drømmer

  1. Det var ikke så mye mer å si. Det her var skikkelig bra.
    Jeg gikk på en kurs i vegeto terapi i Oslo for noen år siden. Der traff jeg en psykiater som sa at han møtte mange vise mennesker på sitt jobb. Ja, flere var visere enn hans psykiater kollegaer, mente han. Jeg forstår hva han mener. Det er mye klokt som sies av mennesker som møtt livets hardere sider, og en psykiater får anledning til mange gode samtaler.
    Når vi er syke, ledes vi inn i en smertefull sjelslig process, som gir oss kontakt med mye visdom. Det blir som en indre pilgrimsreise, eller som å gå i kloster.
    God fortsettelse på det nye året! 🙂

    Lik

    1. Takk, et liv å leve!
      Jeg følte selv at teksten fløt mens jeg skrev og det er virkelig ulikt meg å skrive så mye. Jeg føler for å dele teksten med flere, men er ikke sikker på hva som er riktig arena, vet du? Jeg vil ikke at den bare skal forbli her og lest av få.

      Jeg liker godt den omvendte tanken om at vi som pasienter har noe å tilføre psykiatere og andre personer med fagkompetanse. Selv om ME ikke er en psykisk sykdom, betyr ikke det at vi ikke har noe å lære en psykiater eller en psykolog (det vet jo du). Som jeg sa til en pasient da jeg var i praksis som spl.student: Nå kan du være med på å lære opp en sykepleier! Og det er veldig sant! Vi må bli flinkere til å tenke gjensidighet, ikke bare skal vi få eller gi, men vi gjør begge deler samtidig. Vi er mer enn «bare».

      Lik

      1. Det første jeg tenker er at det her kunne være et bra innlegg i «Psykisk Helse». Sikkert andre tidskrifter som er interessert i dypere verdier i livet… Hvorfor ikke Aftenposten?

        Når jeg arbeidet på psykiatrisk poliklinikk i Oskarshamn i Sverige, da sa mine kollegaer at pasientene er læremestene! Vi har vår faglige kompetanse med oss, men pasientene er med på å utvikle den. Den som er åpen for å lære seg nye ting lærer seg mye, både blant pasienter og fagpersoner. Visdom kan vi ikke få for mye av!

        Jeg ser på kommentarene at flere kjenner seg igjen i det du skriver, ikke bare jeg. Du er inne på kjernen i det å være menneske, som jeg ser det! 🙂

        Du deler allerede av din visdom. Det er bare å fortsette, steg for steg. 🙂

        God søndag kveld til deg!

        Lik

  2. Interessant og veldig sant. De første par årene strevde og stresset jeg veldig med dette å være syk. Jeg kavet og var veldig fortvilet. Det brukte jeg mye krefter på. Nå opplever jeg at jeg aksepterer begrensningene på en annen måte, og jeg klarer å leve, selv om jeg er mye syk og helt ute av stand til å fungere i perioder. Det har vært en læringsprosess, og planlegging har vist seg å være avgjørende.

    Lik

  3. Ja!!!!!
    Sier jeg, dette er det veldig mye i og det er faktisk en tanke som man også kan finne litt trøst i når det står på som verst.
    Nemlig at når man kommer seg helberget gjennom stormen så sitter man på mye erfaringer og visdom som er gull verdt både for en selv, men som også kan deles med andre og kanskje være med på å gi noen en hånd å holde seg i på deres ferd gjennom stormen.
    Merker at jeg er blitt mer kresen i forhold til hvem jeg vil omgåes med og at jeg gjerne trekkes mot de som har tatt turen gjennom den berømmelige stormen. Og det handler vel om at jeg føler at hos disse er det mer å hente og også lettere å føle seg på bølgelengde med.

    Veldig godt skrevet!!!

    Gode tanker fra
    Lene

    Lik

  4. Tusen takk for et flott innlegg!
    Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og synes det med kjerneverdier er kjempeviktig!
    Du har svart veldig utfyllende på spørsmålet jeg kom med, og jeg føler at jeg har fått noe nå. Jeg skal bruke tid på å finne ut av mine kjerneverdier.

    Lik

  5. For et flott innlegg 🙂 Godt å se, i likhet med meg selv, at det er noen som mener noe! 🙂 Du skriver utrolig godt! 🙂 Stå på! Du er skikkelig tøff 🙂

    Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s