Modighetsprosjekt

Tøffinger må også ha mat

Etter å ha jobbet med presentasjon av Modighetsprosjektet (se på bildet i headingen) i flere timer fordi hodet nektet å utføre ordre, var det på tide med en pause, en virkelig pause av typen mat og drikke.

Det er rart at noen ganger er det forferdelig vanskelig å skrive en tekst mens andre ganger løper fingrene over tastaturet og koblingen til hjernen er som den skal være. Jeg har funnet ut at det har sammenheng med hvor ferdig teksten er i hodet, hvor mye den har jobbet seg fram i underbevisstheten.

Det har også sammenheng med engasjement og hvor «følt» teksten er. Det er noen ganger enklere å skrive ut følelser og opplevelser enn å skrive en beskrivelse av noe eller en presentasjon. Det krever noe annet av intellektet, eller kontakt med visse deler av hjernen. Noen ganger er det slik at jeg bare fungerer godt (nok) på en bestemt måte og klarer utføre ting tilfredsstillende, mens andre ting blir veldig vanskelig fordi hjernen ikke er åpen for det. Det virker rett og slett som om visse deler av hjernen er avstengt midlertidig.

Hvis jeg må stoppe opp og tenke, blir forstyrret eller må forholde meg til noe andre har skrevet før jeg kan skrive mitt, blir det vanskelig for meg. Da stopper det opp.

Denne teksten har vært enkel og rask å skrive fordi den er veldig «følt». Jeg skriver om det jeg føler akkurat nå. Lite komplisert.

Ønsker deg en god helg!!

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s