Leve med ME

Tankesprett i mørket

Med pute under hodet og dyne opp til haken lukker jeg øynene og kjenner kroppen smelte. All anstrengelse, all kontroll, all bevissthet slipper taket. Jeg slapper av og tror jeg skal sovne. Hører jevn pust ved min side, hører mer ujevn pust som er min.

Tankene spretter fra tema til tema, fører samtaler med noen jeg ikke kjenner, argumenterer og forklarer, planlegger middag og drømmer om dessert. Hodet er fullt og mer presser på, som om dagen ikke har vært lang nok bruker hjernen den stille stunden uten stimuli til å lage sine egne.

Det krever stort fokus, konsentrasjon og vilje å stoppe tankene, gi dem rom i morgen og si at nok er nok. I morgen kan jeg skrive ut alt som presser på. I morgen har jeg tid. Ikke klokken to om natten.

Dagene bruker jeg alene uten noen å snakke med. Når familien kommer hjem er barna i fokus. Når barna har lagt seg er vi begge for trøtte. Når timene med hvile er ferdig sover mannen.

Viktige og uviktige tanker skilles ikke, hodet har for mye av begge deler. Uten noen å dele dem med forstyrres søvnen.

Det tar aldri slutt.

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s