Tiden er gitt meg, en utvidelse av hva livet innebærer og inneholder.
Flere biter av mitt liv er blitt lagt til, plusset på den nakne stammen av hva livet så ofte er. Jeg har fått flere grener, flere nye skudd begynner å skyte løs. Små deler av et liv, et liv som ligner det jeg likte så godt den gangen som kalles før.
Litt og litt kan jeg ta tilbake, fylle ut de åpne stedene, fylle ut med opplevelser jeg er en del av og ikke bare en stille observatør av.
Tiden er gitt meg, jeg bruker den godt.
Når overskuddet er stort nok til å kunne hvile strukturert, når hviling ikke er påkrevd, men kan velges, ja da føler jeg meg temmelig priviligert. Heldig. Endelig.
Tiden er gitt meg, og jeg gir den videre. Jeg gir av meg selv til dem som har sultet så lenge, til dem som har tørstet for lenge. Jeg tar all tiden jeg får, tenker “det er nå jeg har den”, for jeg vet at ingenting varer, muligheten til å reservere tiden finnes ikke.
Tiden er gitt meg, jeg har fått flere dager med et liv som kan leves, flere tidsgaver jeg gir videre.
Det gir styrket samhold. Lim.
</a
Blopp
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Ønsker deg av hele mitt hjerte flere og flere gode dager og mindre og mindre sykdom. Stor klem
Jeg håper virkelig at det går i den retningen! For oss begge.
Du skriver så poetisk – tidsgaven er et fint ord! Ja, sykdommen lærer oss å ta vare på gode dager og nyte etterlengtet tidsbruk med våre kjære. Måtte den Gode Tiden din vare leeeenge!
Det gjelder å binde seg fast til det gode og ikke slippe det, selv når det går over og blir til et minne.
Ønsker deg gode sommerdager, Hopeful, det er så mange igjen.
Nydelig skrevet, og samtidig litt sårt. Tiden er her og nå, likevel ser jeg meg mye tilbake. Jeg har en tidsendring, da jeg var tyve, og visste, at livet aldri ville bli det samme igjen. Det som tok tid, nesten all min tid, var å finne et liv jeg fant levelig uansett hva som skjedde en gang for lenge siden. Noe har jeg funnet, og noe skal fortsatt finnes.
Ønsker deg gode dager.
Når strikkene bakover blir for stramme vet man at snart fyker man tilbake i tid. Det ligger mye tankevirksomhet i å finne ut hvordan en kan løsne strikkene slik at en frigjøres fra det som ligger bak. Det som har vært blir ikke borte, men strikkene kan forløses slik at en ikke rykker bakover uten selv å ville det. Å finne ut hvordan en vil leve sitt liv, og ikke hvordan andre vil at en skal leve det, er vel selve kjernen i eksistensialismen?
Jeg tror da også at det er en prosess som følger en gjennom livet.
Jeg tar med meg dine fine ord her: Det som har vært blir ikke borte, men strikkene kan forløses slik at en ikke rykker bakover uten selv å ville det.
Kloke ord.
Ønsker deg en så god dag som mulig.
Hmm… Tiden er gitt meg…
De ordene kommer til å henge ved meg en stund Melivetpaaslep.
Så fint at ordene ga deg noe!
Nydelig og gjenkjennelig!
Tiden er en gave en som oftest ikke tenker over før det er påkrevd å ha mer tilgjengelig til andre ting en folk fleste tenker over.
Å bruke gaven annerledes, tilpasset ens behov er også en gave i seg selv. Men det kan ta litt tid før en skjønner det, erfarte jeg.
Takk for at du med dette innlegget gav meg gleden av å ha denne tiden, tilbake.
Have a nice day!
Takk for kloke og gode ord, Madam Ink!